Energikommisjonen la fram rapporten sin i februar 2023. Den handler ikke om konkrete prosjekter, men beskriver 40TWh ekstra som realistisk i løpet av de neste sju årene. La meg forsøke å tegne et bilde av hva det er:
- Ti vannkraftmoderniseringer tilsvarende Vamma 12 (den tok fire år), 1,5 TWh
- Oppgradere ca 600 turbiner i andre kraftverk (vi har totalt 1739), 5,5 TWh
- 36 nye vindparker tilsvarende Marker (der gikk byggingen på et par år, men konsesjonsbehandlingen tok vel fem), 7 TWh.
- Hundre «Hywind Scotland»-prosjekter (500 vindmøller til havs),
eller to Sørlige Nordsjø II (ev. Sørlige Nordsjø II pluss to Utsira): 13 TWh - 2000 varmepumper i store, offentlige bygg, 2TWh
- 400.000 varmepumper i småhus som ikke har det i dag, 4 TWh.
- En 50-dobling av solcelle-strømmen som ble produsert i 2021, 7 TWh, det vil si
- Solceller på 700 store, offentlige bygg
- Solceller på 250 000 låve- og hustak
- Ingen kjernekraft
Statnett sier: Motstanden mot vindkraftutbygging på land og begrenset potensial for vann- og solkraft, gjør at havvind nå framstår som den mest realistiske kilden til økt kraftproduksjon lengre ut i tid. Havvind i Norge fremstår også mer realistisk som følge av et raskt minkende subsidiebehov.»
I følge deres Langsiktig Markedsanalyse, produserte vi 11 TWh vind og 139 TWh vannkraft i 2020. For 2030 er deres anslag 21 TWh landvind, 4 TWh havvind, 3 TWh solkraft og 148 TWh vannkraft i 2030 og 24 TWh landvind, 20 TWh havvind, 10 TWh solkraft og 152 TWh vannkraft i 2050.