I et Europa der det er skrikende mangel på strøm, i hvert fall når det er tørt, stille, overskyet og grønt, så er det bare en løsning som sikrer gamle strømpriser i Sør-Norge. Det er en produksjonskapasitet som overstiger innenlandsk forbruk pluss utenlandskablenes kapasitet. I 2021 produserte vi 157,1 TWh. Til sammenligning leverte Three Gorges i Kina 112 TWh i 2020. Det er markedsliberalisme i et nøtteskall, og vi ser at det virker. Det er vel derfor kWh-prisen er under to øre i nord og godt over to kroner i sør.
Politisk vedtatte maks.priser kan vært greit på kort sikt, siden det tar lang tid å bygge ut kraftproduksjon, men vi må begynne og bygge den kraftproduksjonen vi trenger snart. Forbruket skal opp 30% de neste tredve åra. Da må produksjonen øke med 1,5TWh hvert eneste år framover for å holde prisene der de er i dag, og med mer om vi ønsker å drive prisen ned.
Vi kan kanskje hente ut 7,5 TWh ved å ruste opp og utvide eksisterende vannkraft (dersom det kommer nok regn til å fylle magasinene). Kanskje kan vi greie 15 TWh til, om vi bygger ut resten av vassdragene i landet, men da er vi fortsatt bare halvveis.
En «normal» kjernereaktor kan levere 8 TWh/år, så 3-6 stykker ville vært nok, avhengig av hvor mye vi vil bygge ut av vassdrag og hvor trygge vi er på at nedbøren ikke vil forandre seg. Men det tar rundt 10 år å bygge en reaktor, og kraftbehovet er her allerede, så vi bør kanskje begynne å stikke ut en tomt eller to snart. Eller vi kan løse utfordringene med 3000 vindmøller til, la bilen stå, stoppe datasentrene og stenge fabrikkene når det ikke blåser.