Så kommer vi til det morsomste punktet i Korhonens Plan B: Hvor kommer strømmen fra når det er en mørk og stille natt? Vi har lært at vindmøllene produserer 40% av tida og solcellene 33% av tida, derfor må installert effekt være 2-3 ganger behovet og overskuddet gå til batterier når det faktisk er produksjon.
Vi hadde 50% fra vind og 30% fra sol, så 80% av 30 TW, dvs. 24 TW skal altså forsynes fra batterier 14-16 av døgnets 24 timer. Minst. Du vil vel gjerne ha litt reserve å gå på når været ikke slavisk følger drømmeplanene også. 400 TWh batterikapasitet i nettet da, minimum. Simon Michaux anslår 550 TWh for fire ukers reserve.
The total xEV battery deployment in 2021 is estimated at close to 0,3 TWh, and Li-Ion Battery Market Might Exceed 6 TWh/Year by 2030 (5 million tonnes of Lithium Carbonate Equivalent – LCE), og noe av dette skal vel i biler, båter og fly. Selv om vi drømmer oss helt bort og gir batteriene også en 20 års levetid, blir det ikke mer enn 120 TWh installert kapasitet, og da har vi ikke tatt med at kapasiteten synker med opptil et par prosent i året. Vi må nok firedoble 2030-kapasiteten før vi begynner å nærme oss.
Så pumpekraftverk da? Korhonen har basert seg på 10% vannkraft, og de skal jo produsere for fullt hele tida. Det er ikke noen ekstra kapasitet å ta ut. På en stille og overskyet dag får du ikke mer strøm enn vannkraftverkene kan levere, og det er altså 10% av behovet. Hyggelig at vindmøllene kan pumpe tilbake vannet hvis det holder på å gå tørt, og møllene har et overskudd av strøm, men det er jo ikke noe «batterikapasitet» å gå på her.
Hydrogen da? 80% efficiency i moderne elektrolyserer. (to be continued).