SSB-rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring» skapte en del overskrifter i mai 2012 med den politisk ukorrekte konklusjonen «Innvandring lønner seg ikke».
Innvandrere fra lavinntektsland innebærer høyere kostnader enn inntekter både på kort og lang sikt. Hovedårsaken er at de har lavere yrkesdeltakelse, lavere skattbar inntekt og får mer overføringer enn andre.
På kort sikt bidrar innvandrere fra Vesten og Øst-Europa positivt, fordi de kommer utdannet og går rett i jobb, men på sikt bidrar de negativt ved at de over tid blir som nordmenn flest. Og da er vi framme ved sakens kjerne: Innfødte nordmenn er heller ikke «lønnsomme» fordi vi koster på oss flere sosiale goder enn vi faktisk kan betale med det vi produserer.
Det er lett å riste oppgitt på hode over Hellas, som har levd over evne, men det gjør til en viss grad vi også. Hadde ikke oljeinntektene flommet inn over landet ville vi gått med underskudd. Så vil kanskje noen si at oljepengene er våre og da må vi også få bruke dem opp. Kanskje det.
Privat prøver jeg imidlertid å legge meg på et forbruk som ligger rett under det jeg tjener, og skulle jeg hatt et grustak å tømme eller en hyttetomt å selge, så tror jeg ikke de pengene hadde gått rett inn i det løpende forbruket. Litt unorsk kanskje?