På vei mot framtida

For et år siden advarte det Internasjonale Energibyrået (IEA) om at temperaturen på Jorden vil stige med to grader selv om verdens rikeste land kutter sine klimagassutslipp fullstendig.
Selv om fornybare og andre energikilder med lavt karboninnhold står for over en fjerdedel av hele verdens energiforbruk i 2030, er det usannsynlig at vi kan hindre en temperaturstigning på tre grader, ifølge IEA.

IEA mener det vil kreve investeringer tilsvarende 0,6 prosent av den globale verdiskapningen i fjor dersom man skal begrense oppvarmingen til «bare» to grader, og hevder at det vil koste over 25.500 milliarder kroner å skifte ut «skitne» kraftforsyninger fra 2010 til 2030.

– En temperaturøkning på to grader vil gjøre innlandsisen på Grønland ustabil, ta knekken på isbreene i Andesfjellene og Himalaya og true vanntilførselen til flere hundre millioner mennesker. En økning på tre grader vil føre til irreversible endringer og redusert matproduksjon over store deler av kloden, sier professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret. Han sitter også i FNs klimapanel (IPCC).

Jeg leste om Ingeborg Gjærum i A-magasinet for noen dager siden, og beundrer henne og de andre i Natur og Ungdom for deres vilje til å kjempe for en bedre framtid for mine barnebarn, men det er nedslående å se hvor lite det nytter. Ekstra tungt er det sikkert for disse ungdommene, som vet mye mer om temaet enn meg. Det må være lett å føle seg som mytologiens Kassandra da – å ha evnen til å se fremtiden, men ikke bli trodd.