Nå har den blitt historie, men 5. mai 2010 laget SA reportasje om det sagnomsuste gatekjøkkenet.
Selv etter 40 års virke i Rich. Bar, er Solveig Eidstuen fortsatt ikke lei pølse og potetstappe. – Det hender jeg spiser her sammen med barn og barnebarn. Da velger jeg fortsatt potetstappe, forteller Solveig, som nå har rukket å bli 71 år. Men fortsatt stiller hun mer enn gjerne opp for sin arbeidsgiver gjennom de siste 40 årene.
Hun hjelper til med kontorarbeid når det trengs, og hun forbereder gjerne en lang og travel arbeidsdag på kjøkkenet før åpning. Da må hun starte grytidlig om morgenen, gjerne allerede klokken 04.00. For kort tid siden ble hun faktisk stoppet av politiet på vei til jobb. Betjentene lurte på hvorfor damen var ute og kjørte så tidlig på morgenen.
– Jeg fortalte dem jo at jeg skulle på jobb, og at jeg var nødt til å starte tidlig, forklarer Solveig.
Skryter av arbeidsplassen
71-åringen presiserer at hun ikke lenger ekspederer kunder. Hun henger ikke lenger med på det tempoet, men hun hjelper mer enn gjerne til med andre gjøremål.
– Så lenge de har bruk for meg, så stiller jeg opp. Det er givende å ha en jobb å gå til, og jeg setter pris på kontakten med jentene her, sier Solveig, som helst ikke vil snakke om sine egne bragder. Hun vil mye heller skryte av sine kolleger.
– Dette er en utrolig fin arbeidsplass. De er så flinke de som jobber her, mener Sarpsborg-damen.
Hun får skryt tilbake også, av daglig leder Kristin Kristoffersen, som for øvrig også har lang fartstid ved gatekjøkkenet. Hun har vært ansatt i 25 år.
– Solveig er beskjeden, men utrolig pliktoppfyllende og omsorgsfull. Vi håper hun blir her hos oss lenge til, sier den daglige lederen.
55 tonn poteter i året
Solveig jobbet i full stilling ved Rich. Bar fra starten av. Pølse og potetstappe utgjorde mer eller mindre hele menyen den gangen. Det har endret seg med årene og nye retter har stadig kommet til. Men fortsatt er den hjemmelagde potetstappen det store trekkplasteret.
Hvert år går det med utrolige 55 tonn poteter til å lage stappe og kundene kommer tilbake igjen og igjen.
– Alle de blide kundene har selvfølgelig bidratt til at dette har vært en trivelig arbeidsplass. Det er svært sjeldent vi får klager, forteller Solveig og Kristin.
De setter begge stor pris på sin arbeidsgiver, som de mener opptrer ryddig og seriøst. Lønnen klager de heller ikke på, og heldigvis har den økt siden Solveigs første arbeidsår. Da erindrer hun at timelønnen var på sju kroner.
Begge de to jubilantene skal hedres og feires i morgen. Solveig mottar da medalje fra Norges Vel for lang og tro tjeneste. Overrekkelsen står ordfører Jan O. Engsmyr for. Etterpå blir det fest på Kristins sommerhus på Karlsøya.
Hovedpersonen er ikke så begeistret for all oppmerksomheten, men hun understreker at hun er svært takknemlig for at arbeidsgiver og kolleger setter pris på henne.
Winther – blogger og særping, var imidlertid ikke helt fornøyd med artikkelen:
Rich. Bar – som ligger på Hafslund, ikke på Borgenhaugen!
Sarpsborg Arbeiderblad har laget reportasje om Rich. Bar på Borgenhaugen. Det er godt gjort. For Rich. Bar ligger ikke på Borgenhaugen, og har heller aldri gjort det. Rich. Bar ligger på Hafslund.
Grensa mellom Hafslund og Borgenhaugen går ovenfor meieriet. Som altså også egentlig ligger på Hafslund. Donderskauen, som har navn etter gården Dondern som lå der meieriet nå er, ligger også på Hafslund.
Det som i sin tid ble kalt Borgen Folkepark, lå altså i realiteten på Hafslund. Men den østre delen av parken er et grenseområde. Noen stor feil representerte derfor dette navnevalget ikke.
Risebjerget – som tidlig ble kjøpt av private – Bråten, Hesthaugen og Grina var husmannsplasseer under Hafslund. De ligger langs den gamle kjerrevegen som går forbi Mobakken – eller Borgenbanen som man sier i dag – og ender ut i Hafslundsgata ved mitt barndomshjem som er nærmeste nabo til Tanken Grill og ligger vis a vis Ric. Bar.
Richard Kristiansen bodde altså på Hafslund. Han begynte umiddelbart etter krigen med en liten, spinkel bordkiosk som han hadde stående der Rich. Bar nå ligger. Etter hvert som folk fikk mer penger mellom hendene, vareutvalget i etterkrigs-Norge tok seg opp og fortjenesten og motet økte, utvidet han kiosken til han til slutt hadde et attraktivt og populært gatekjøkken. Med bl.a. hjemmelaget potetstappe.
Men altså på Hafslund. Ikke på Borgen. Og ikke på Borgenhaugen. At stedet hører inn under poststedet Borgenhaugen er en annen sak. En helt annen sak. Reportasjen var interessant den.
Bare synd at den ble skjemmet av geografisk forvirring. Hvis slike geografiske unøyaktigheter blir mange nok – og får stå uimotsagt – går navne- og lokalkunnskapen i glemmeboka. Det ville derfor unektelig være en fordel om journalistene i lokalavisa lærer seg dekningsområdets geografi.
Navn er historie. Og kultur. Det skal man pleie og ta vare på.