The Basics

I et selskap foregår det en mengde finansielle transaksjoner – hendelser.
Disse hendelsene registreres – bokføring/regnskapsføring
De registrerte hendelsene rapporteres – regnskap.

Regnskap benyttes til ulike formål:

Skatteregnskap
Driftsregnskap
Finansregnskap
Miljøregnskap

Regnskapsloven

~~Tre~~ Fire ulike regelsett (nytt i 2024)

Store selskaper (~~ASA~~) §1-5 – noen tilleggskrav
Om du oppfyller to av disse: >580 mill salgsinntekt, balansesum >290 mill og >250 årsverk
~~Øvrige selskaper~~ Mellomstore foretak
Små selskaper §1-6 – noen forenklinger du kan velge (gjelder 95% av norske selskaper)
Two out of three ain’t bad: <70 168 mill salgsinntekt, balansesum <35 84 mill og <50 årsverk.
Mikroforetak
Two out of three ain’t bad: <10 mill salgsinntekt, balansesum <5mill og <10 årsverk

Ulike metoder for ulike selskapstyper (GRS=god regnskapsskikk, IFRS=International Financial Reporting Standard). Pensum legger vekt på GRS.
Også noen særregler for enkelte bransjer

LOVENS KAPITLER

1-1 Lovens virkeområde
1-2 Regnskapspliktige
1-3 Konsern
1-4 Tilknyttet selskap
1-5 Store foretak (ASA, børsnoterte)
1-6 Små foretak
1-7 Regnskapsåret
1-8 Styre og tilsvarende ledelsesorgan
1-9 Fusjon
1-10 Vesentlig opplysning

Kapittel 2 ~~er opphevet~~

2-1 Plikt til å utarbeide årsberetning
2-2 Årsberetningens innhold for de som ikke er små
2-3 Plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering
2-4 – 2-8 Bærekraftsrapportering
2-9 Redegjørelse om foretaksstyring
2-10 Rapportering om betaling til myndighetene
2-11 Språk
2-12 Signering av årsberetning

3-1 Plikt til å lage årsregnskap ~~og årsberetning~~
3-2 Årsregnskapets innhold
- 3-2a Rettvisende bilde
- 3-2b Årsregnskap med begrenset regnskapsplikt
3-3 (opphevet)
- ~~3-3a Årsberetningens innhold for de som ikke er små~~
- ~~3-3b Redegjørelse om foretaksstyring~~
- ~~3-3c Redegjørelse om samfunnsansvar~~
- ~~3-3d Rapportering om betaling til myndighetene~~
3-4 Regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk
3-5 Undertegning av årsregnskap ~~og -beretning~~
3-6 Konsernregnskap
3-7 Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern
3-8 Utelatelse av datterselskap fra konsolidering
3-9 Bruk av internasjonale regnskapsstandarder.
4-1 Transaksjonsprinsippet
Opptjeningsprinsippet (inntekt resultatføres når den er opptjent)
Sammenstillingsprinsippet
(utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt)
Forsiktinghetsprinsippet (Urealiserte tap skal resultatføres)
Sikring
4-2 Beste estimat
4-3 Kongruensprinsippet
4-4 Prinsippanvendelse
4-5 Fortsatt drift
4-6 God regnskapsskikk

5-1 Klassifisering av eiendeler
5-2 Omløpsmidler
5-3 Anleggsmidler
5-4 Anskaffelseskost
5-5 Tilordning av anskaffelseskost (Laveste verdis prinsipp,
anskaffelseskost eller virkelig verdi).
SPESIELLE VURDERINGSREGLER
5-6 Forskning og utvikling
5-7 Goodwill
5-8 Finansielle instrumenter og varederivater
5-9 Utenlandsk valuta
5-10 Pensjonskostnader for små foretak
5-11 Leieavtaler for små foretak
5-12 Langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak
5-13 Gjeld
5-14 – 5-16 Fusjon (inkl. forenklingsregler for små foretak
5-17 – 5-20 TS, FKV og datterselskap (ikke obligatorisk for små foretak)

6-1 Resultatregnskap etter art
6-1a Resultatregnskap etter funksjon
6-2 Balanse
6-3 Oppdeling eller sammenslåing av poster
(når det er hensiktsmessig å avvike fra oppstillingsplan)
6-4 Kontantstrømoppstilling
6-5 Konsernets oppstillingsplan
6-6 Sammenligning med foregående regnskapsår

7-1 Faneparagraf
(du er noen ganger nødt til å skrive noter som loven ikke nevner)
7-2 Noteopplysninger som ikke er obligatoriske for små foretak
7-3 Noteopplysninger for små foretak

Kapittel 8: Offentlighet m.m. Innsending til Regnskapsregisteret, gebyrer og straff

Kapittel 9: Forskjellige bestemmelser

Kapittel 10: Sluttbestemmelser

Brukere

Banker (långivere)
Investorer
Ansatte
Ledelse
Myndigheter
Leverandører
Kunder
Media

Formål

Beslutningsformål (framoverskuende)
Skal vi investere? Skal vi låne ut penger?
Kontrollformål (bakoverskuende)
Får vi avkastning på investeringen vår?

ÅRSREGNSKAP (årsrapport)

Resultatregnskap
Inntekter og kostnader
Balanse
Eiendeler og hvordan de er finansiert
Kontantstrømoppstilling (ikke nødvendig for små selskaper)
Alle inn- og utbetalinger i perioden
Noter
Forklaringer

Årsregnskapet skal signeres av styret og daglig leder.

Om selskapet kontrollerer andre selskaper skal man ta med regnskap både for konsernet og for morselskapet. Regnskapsloven krever også at regnskapet viser både årets tall og fjorårets tall.

Resultatregnskapet

Vi skiller på

Driftsinntekter/-kostnader
Finansinntekter/-kostnader
Skattekostnader

Ofte tar vi også med hvordan et eventuelt overskudd er fordelt.

Balansen

Vi deler eiendelene inn i

Anleggsmidler
Varige, betydelige eiendeler
Omløpsmidler
Eiendeler man regner med å bruke opp i løpet av et år

Vi deler finaniseringen, gjeld og egenkapital inn i

Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Gjeld som skal betales det kommende året.
Innskutt egenkapital
Penger som eierne stilte opp med ved starten, aksjekapital og overkurs.
Opptjent egenkapital
Penger som selskapet har tjent og som eierne ikke har tatt ut av det.

Kontantstrømsoppstillingen

Skal vi hva selskapet har brukt penger på og hvor de har fått dem fra. Her er det ikke noe skjønn. Bruk gjerne årsligninger for å finne det du trenger. Bruk Excel til disse oppgavene!

Her skiller vi på

OPERASJONELLE AKTIVITETER (drift – alt. 1: Direkte metode)
- Innbetalt fra salg av varer og tjenester
- Utbetalt til kjøp av varer og tjenester
- Utbetalt lønn
- Utbetalt annen driftskostnad
- Innbetalt rente og annen finansinntekt
- Utbetalt annen finanskostnad (gebyrer og valutatap, men ikke renter)
- Innbetalt fra salg av omløpsaksjer
- Utbetalt til kjøp av omløpsaksjer
- Utbetalt skatt
- Andre inn- og utbetalinger knyttet til driften (vær gjerne spesifikk)

Her går vi gjennom hver linje i Resultatregnskapet, plukker summer som gjelder driftsaktiviteter, sjekker balansen om det finnes noe der som kan påvirke summen og noterer det endelige beløpet i kontantstrømsoppstillingen. Det er veldig lett å overse sære poster i balansen som påvirker resultatet. Endring i Leverandørgjeld i Balansen skal f.eks. tas med i Utbetalt annen driftskostnad.
Avskrivninger er ikke en utbetaling (utbetalingen skjedde da vi kjøpte eiendelen). Det samme gjelder gevinst/tap ved salg av driftsmidler.
OBS! Utbetalt skatt bør bli det samme som IB betalbar skatt i balansen.

OPERASJONELLE AKTIVITETER (drift – alt. 2: Indirekte metode)
- Årsresultat
- + avskrivning og nedskrivning av anleggsmidler
- +Rentekostnad
- +/- Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler
- +/- Reduksjon/økning av varelager
- +/- Reduksjon/økning av kundefordringer
- +/- Reduksjon/økning av omløpsmidler
- +/- Økning/reduksjon av leverandørgjeld
- +/- Økning/reduksjon av skattegjeld
- +/- Endringer i andre balanseposter som knytter seg til omregningen

En raskere og vanligere metode enn alt. 1: Direkte. Vi starter med Årsresultat og henter deretter inn linjer fra Resultatregnskapet som ikke har en kontantstrøm (f.eks. avskrivninger, som bare er en periodisering (oppdeling) av et tidligere kjøp). Deretter må vi se på poster i Balansen og vurdere om forskjeller der kan påvirke kontantstrømmen. Dette kan f.eks. være reduksjon av Leverandørgjeld, som vi betyr at vi har betalt ut mer penger til leverandørene enn det vi finner som Kjøp av varer og tjenester. En liten huskeregel her:

	Eiendeler («venstresiden»)	Gjeld («høyresiden»)
Har posten økt	Trekk den fra resultatet	Legg den til resultatet
Har posten minket	Legg den til resultatet	Trekk den fra resultatet

INVESTERINGSAKTIVITETER (kjøp/salg av driftsmidler)
- Utbetalt til kjøp av varige driftsmidler
- Innbetalt fra salg av varige driftsmidler
- Utbetalt til kjøp av anleggsaksjer
- Innbetalt fra salg av anleggsaksjer
- Utbetalt til investering i andre anleggsmidler
- Innbetalt fra reduksjon av andre anleggsmidler
- Andre inn- og utbetalinger knyttet til investering

Her er det viktig å huske at salgspris på varige driftsmidler er balanseført verdi +/- gevinst/tap i forbindelse med salget.

FINANSIERINGSAKTIVITETER (låneopptak o.l.)
- Innbetalt opptak av nye langsiktige lån
- Innbetalt opptak av nye kortsiktige lån
- Utbetalt avdrag på langsiktige lån
- Utbetalt rente på lån
- Nedbetalt kortsiktige lån
- Innbetalt ny egenkapital
- Utbetalt (ny) egenkapital
- Andre inn- og utbetalinger knyttet til finansiering

Minner om at kortsiktige lån i denne sammenheng stort sett er Kassakreditt. Leverandørgjeld, kundefordringer, forskuddsbetalinger og lignende skal inkluderes i poster under Operasjonelle aktiviteter.
NB! Utbetalt egenkapital bør bli det samme som IB Avsatt utbytte i Balansen.

Kontroller til slutt, ALLTID: Samlet kontantstrøm (KSO+KSI+KSF) = Bank UB – Bank IB

Noter

Den første bør si noe om regnskapsprinsipp, f.eks. «Her bruker vi GRS»

RESULTAT

Det finnes flere

Driftsresultat
Resultat før skatt
Årsresultat

Inntekt og kostnad skal periodiseres til den perioden da aktiviteten skjer, uavhengig av når pengene har byttet hender. Inntekter er altså ikke det samme som innbetaling og kostnader er ikke det samme som utbetalinger. Opptjenings- og sammenstillingsprinsippet.

Er verdistigning inntekt? Etter GRS kan du ikke føre verdistigning som inntekt, men det kan du i IFRS. Føring av inntekt kan også være både verdistigning og salgspris/innkjøpspris avhengig av hva slags virksomhet du driver.

Vil alle betalinger havne i resultatet? Nix. Avdrag og utbytte er eksempler på betalinger som ikke vil påvirke resultatet, bare balansen.

Opptjeningsprinsippet

Det holder ikke at kunden har bestilt.
Hva med ordrebekreftelse, produksjon, levering, fakturering, angrefrist, betaling, reklamasjonsfrist? Levering er det vanlige tidspunktet for opptjening.

Sammenstillingsprinsippet

Transportutgifter er en del av anskaffelseskostnaden. Derfor kan to identiske varer ha ulik varelager-verdi i balansen hos to ulike firmaer som har ulike transportkostnader.

Fast tilvirkningskost (inkl. faste kostnader) skal normalt brukes, men små bedrifter kan velge variabel tilvirkningskost. Prinsipp kan altså også føre til ulik varelager-verdi på identiske varer.

Transaksjonsprinsippet

Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget ved transaksjonstidspunktet.

Forsiktighetsprinsippet

RL §4-1: Urealiserte tap skal resultatføres. Dette påvirker metodevalg!
Ved usikkerhet skal vi bruke beste estimat.

Laveste verdis prinsipp: Eiendeler føres til laveste kost av virkelig verdi og anskaffelsesverdi. (Gjelder GRS/RL §5-2 og §5-3 – viktig! To unntak: Se §5-8 Finansielle instrumenter og varederivater og §5-9 utenlandsk valuta).

Tvilsomme kundefordringer skal du skrive ned. Det samme gjelder ukurrante varer på lager, skadede varer o.l. anleggsmidler som ikke svarer til forventningene, aksjer som har sunket i verdi.

Avskrivninger

Kostnader for maskiner og lignende fordeles over utstyrets antatte levetid.

Loven krever «en fornuftig avskrivningsplan» – lineær (mest vanlig), prosentvis, saldoavskrivning (Skatteetatens satser for hvor raskt du kan avskrive)? Det kan være avvik mellom restverdi i finansregnskap og skatteregnskap, noe som blir grunnlag for utsatt skattegjeld/skattefordel.

Restverdi er også et interessant spørsmål.

Alt krever skjønn, skjønn, skjønn.

MODELLER

Historisk kost
Virkelig verdi

Ingen bruker disse i ren form. Det er alltid en viss blanding. Dette gir oss to andre modeller

Strengt forsiktig
Starter med historisk kost, men tar med alle verdifall. Gevinster tar vi ikke med.
Pragmatisk blandingsmodell
Starter med historisk kost, og tar med alle verdifall og gevinster.

Vi må vurdere hva som gir de mest pålitelige tallene. En eiendom vi skal bruke i produksjon er det kanskje relevant å føre til historisk kost, men er den kjøpt for videresalg bør vi kanskje bokføre den til virkelig verdi.

Lovgiver velger oftest hvilken modell selskapene må bruke, men i noen tilfeller må regnskapsprodusent velge selv. I Norge skal selskaper innen handel, produksjon og tjenesteyting benytte Strengt forsiktig-modellen (men hvor står det?).

BALANSEN

Formål; Vise selskapets finansielle stilling. Har balanseposter alltid innvirkning på resultatet? Nei, anskaffelser har ingen resultateffekt.

Varer tar du inn i balansen til du selger dem. Det samme gjelder aksjer og driftsmidler. Når du tar dem ut av balansen skal de resultatføres. Men har du nedskrevet dem i mellomtiden, er det balanseført verdi som skal resultatføres. I sum blir det fortsatt anskaffelseskost som kostnadsføres.

Poster i balansen:

Bankinnskudd, ganske greit å føre. Skattetrekkskonto viser hvor mye som kun kan brukes til skattetrekk
«Kontanter» brukes også, men betyr normalt bankinnskudd.
Investeringer: Aksjer og obligasjoner. Normalt laveste verdis prinsipp men husk §5-8
Fordringer: Penger til gode. Oftest kundefordringer, men også utlån og periodiseringer, f.eks. årsabonnement som strekker seg inn i neste regnskapsår.
OBS! Du kan skrive av tvilsomme kundefordringer som «Tap på kundefordringer» et år, men greier kunden å betale neste år vil penger inn vises som et negativt beløp på «Tap på kundefordringer» dette året.

SKATT

Hva er skattekostnad?

I denne sammenheng er det skatt på selskapets resultat.

Noen mener det kunne vært ført som utbytte, men RL sier det skal behandles som en kostnad. Skattesatsen har gått ned over tid og er akkurat nå 22%, men vi kan f.eks. regne med 20%.

Betalbar skatt

Skatt som skal betales neste år. Behandles som kortsiktig gjeld.

Utsatt skatt

Regnskapsmessig resultatet bestemmes av regnskapsloven, som baserer seg på strengt forsiktig modell. Skattepliktig resultat bestemmes av skatteloven, og den bygger på en annen modell, nemlig historisk kost.

Regnskapsmessige inntekter er også skattepliktige inntekter, men noen av dem skal inntektsføres i ulike år. Tilsvarende er det for kostnader. Deretter oppstår det midlertidige forskjeller.

Sammenstillingsprinsippet krever imidlertid at vi bokfører den forventede skattekostnaden som utsatt skatt.

All skatt betales på etterskudd. Derfor blir

Skatt på årets resultat (som skal betale neste år) = Betalbar skatt (kortsiktig gjeld)
Skatt som vi kan utsette enda lenger = Utsatt skatt (langsiktig gjeld).

Beregne skattekostnad (og betalbar skatt?)

Resultatposter har nesten alltid en motpost i balansen, og vi bruker disse for å beregne skattekostnad. Vi tar alle balansepostene ved utgangen av året og sammenligner regnskapsmessig og skattemessig verdi. Et eksempel for Egentilvirkede varer:

Regnskapsreglene sier at du også skal ta med indirekte kostnader, mens
skattereglene sier at du bare skal ta med direkte kostnader. De indirekte skal du kostnadsføre løpende.

Da vil skattemessig verdi av varer på lager bli mindre.
Midlertidig forskjell = Regnskapsmessig verdi – skattemessig verdi.

Endringer i Midlertidig forskjell trekkes fra skattepliktig resultat ( det blir noen rare fortegn her). Utsatt skatt er (Midlertidig forskjell) * skattesats. (En positiv gjeldspost)

Utsatt skattefordel

Midlertidige skatteforskjeller som går motsatt vei. Også her er det mest hensiktsmessig å se på forskjeller i balansen, for alle forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige forhold vil manifesteres seg her. Regnskapsmessig skal tap føres når de oppstår, skattemessig skal de føres når de realiseres.

Skattekostnad = Betalbar skatt + endring i Utsatt skattefordel (igjen, fortegn kan tolkes så ulikt).

Framførbart underskudd

Hvis du har et underskudd, blir den betalbare skatten null (du får ikke penger av staten, selv om du har et negativt resultat). Underskuddet fører imidlertid til en framtidig skattefordel, fordi det er framførbart. Utsatt skattefordel (skatten på det negative resultatet) blir en eiendel som vi kan bruke senere.

Avskrivning og skatt

Utfordringene oppstår fordi

Resultatregnskapet bruker lineær avskrivning, mens
Skatteregnskapet bruker saldoavskrivning (en viss prosent per år)

Det oppstår en midlertidig forskjell, og den årlige endringen i midlertidig forskjell er forskjellen på årets avskrivning i resultatregnskapet og årets avskrivning i skatteregnskapet.

Avskrivningene er negative og hvis avskrivningene i skatteregnskapet er mest negative, vil vi kunne trekke endring i midlertidig forskjell fra Resultat før skatt for å finne Skattepliktig resultat. Igjen er Skattekostnad = Betalbar skatt + Endring i utsatt skattefordel (selv om det fortsatt ville vært lettere å tenke at Skattekostnad = (RFS i år) * skattesats).

Konsern

Konsernet er ikke skattepliktig for konsernresultatet. Det er de enkelte aksjeselskapene i strukturen som er skattepliktige for sine resultater.