Factor propotions theorem: Forskjeller i tilgangen på ressurser fører til forskjeller i prisen på varer og tjenester. Hvert land vil forsøke å begrense bruken av sine begrensede ressurser men produsere mye av det som er basert på ressurser de har i overflod.
Over tid endrer fordelingen av økonomiske ressurser seg. Et lands ressurser kan endre seg som følge av
- Teknologiske framskritt
- Befolkningsendringer
- Kapitalakkumulering (?)
- Internasjonal bevegelse av kapital og arbeidskraft
Endringer i komparativ kost fører til endringer i internasjonale handelsmønstre. Dette påvirker økonomisk vekst og fører til endringer i fordelingen av økonomiske ressurser.
Transportkostnader vil også påvirke varestrømmene mellom land. Grunnlaget for handel er kostnadsforskjellene minus transportkostnader. Framskritt som reduserer transportkostnader vil øke mulighetene for handel.
Men dette forklarer ikke hvorfor det oppstår mest handel mellom høyt utviklede land med relativt like forutsetninger. Et forsøk på å forklare hvordan slike forskjeller kan oppstå, er…
Economies of scale: Store, udelelige kapitalenheter eller spesialisert arbeidskraft favoriserer land som har en stor befolkning. Store land med store innenlandske markeder vil følgelig bli ledende på områder som fordrer stor kapitalinnsats.
Technological gaps: Handel oppstår som følge av midlertidig teknologisk overlegenhet som følge av nye oppfinnelser, og den pågår bare til andre land tilegner seg samme teknologi og greier å dekke sin etterspørsel med innenlandsk produksjon. Innovatørene vil alltid ha en fordel fordi etterspørselen vokser raskt i starten og man kan derfor ta sjansen på å etablere store produksjonsenheter. Dette kan forklare hvordan små land også kan dominere enkelte markeder. Og det midlertidige forspranget opprettholdes gjennom kontinuerlig innovasjon og nye behov.
Domestic demand saturation: Bare når innenlandsk behov er dekket, vil en produsent ta seg bryet med å prøve og eksportere. Siden inntekt er den viktigste faktoren som bestemmer forbruksmønsteret vårt, kan dette forklare hvorfor like land handler mer seg i mellom. S.B. Linder er opphavsmann til denne teorien.
Dette strider mot factor endowment-teorien, som hevder at handel er mest gunstig mellom fattige og rike land. Teorien sliter også med å forklare den eksport-drevne suksessen til «tigerøkonomiene» i Asia – Sør-Korea, Taiwain, Singapore, Hong Kong, og i nyere tid, Kina og Vietnam.
Transport og kommunikasjon
Helårsveier har stor betydning for den som vil flytte varer. Kanaler er enda bedre for å flytte store mengder varer enklest mulig. Vann har i lang tid vært «motorveien», og kanaler er i praksis elver uten strømningsretning.
Jernbane hadde stor betydning for transport over land. Utbygging gikk fra 8900 km i 1840, til 210 000 km i 1870 og over en million kilometer i 1910. Dampskip overtok kystfarten og senere Atlanterhavsfarten, men seilskip dominerte transporten til Østen helt fram til Suezkanalen åpnet i 1869.
Telegrafen fikk også vital betydning for utviklingen av råvaremarkeder.
Vekst i internasjonal handel og GDP
Fra 1820 og framover har veksten i eksport (import må nødvendigvis være like stor) internasjonalt ligget på ca. det dobbelte av veksten i GDP. Unntaket er perioden 1913-1950 da to verdenskriger skapte et behov for selvforsyning og ressurser til krigsinnsatsen. Da falt økningen i GDP (til 2%), men økningen i eksporten falt mye mer (til 1%).
Årlig vekst i GDP per capita 1870 til 1913 var i snitt 1,4% i det industrialiserende landene, fra 2,3% i Canada, til 1,0% i Storbritannia og 0,9% i Australia, som allerede hadde nådd ganske høyt.
Utviklingen i jordbruket
I det 19. århundre ble land-labor ratio (forholdet mellom jordbruksland og tilgjengelig arbeidskraft, for lite land, for mange mann) gradvis dårligere, til tross for bedre landbruksteknikk og dyrking av områder som tidligere ikke hadde vært tilgjengelig. Prisene på jord steg, og dro matvareprisene med seg, men dette åpnet også mulighetene for import fra utlandet og koloniene.
Overskuddet på arbeidskraft i landbruket tvang mange inn til byene i jakten på arbeid, og i mange tilfeller videre til emigrasjon. I de oversjøiske områdene var arbeidskraft mangelvare og innvandringen skapte en rask økonomisk vekst når de uutnyttede ressursene der nå kunne utvinnes.
I 1800 kontrollerte europeere et større område utenfor Europa enn hele Vest-Europa (2,0 mot 1,7 millioner kvadratkilometer), men i løpet av de neste hundre årene ble dette 9-doblet til over 20 millioner kvadratkilometer.
Plantasjer