1.      Prokrastinering

Vi prøver gjerne å gjøre oss opptatt for å slippe å gjøre det vi burde, f.eks. bruke tid å programmere og feilsøke et smart script som kan gjøre jobben, framfor å manuelt oppdatere en tabell med data på den kjedelige måten.

2.      Navals Razor

Hvis du strever med å velge mellom to alternativer, velg den veien som synes vanskeligere/tyngre på kort sikt. Dette vil motvirke hyperbolsk rabatt: Hjernens tendens til å overvurdere kortvarig smerte og undervurdere langsiktig smerte.

3.      Zeigarnik-effekten

Hjernen er målfokusert, som vi husker bedre noe uferdig enn noe avsluttet. Avslutt det du jobber med midt i en setning, framfor å avslutte kapittelet, så er det lettere å komme i gang igjen.

4.      Salomos paradoks

Det er lettere å løse andres problemer enn dine egne, for avstand fremmer objektivitet. Kross & co (2014) viste at det er lettere å hjelpe seg selv hvis man tenker i tredjeperson og forestiller seg at det handler om en venn.

5.      Rolestorming

Har du problemer med å være kreativ? Forestill deg at du er noen andre – Winston Churchill, Lady Gaga eller Yoda. Fortsette å jobbe som om du var denne personen og gjør dennes jobb. Det hjelper deg til å tenke utenfor boksen.

6.      False Consensus effekten

Vi antar at andre ligner oss, så vår oppfatning av dem er basert på vår kunnskap om oss selv. Spådommer om andres oppførsel forteller ofte mer om spåmannen og beskyldninger forteller ofte mye om anklageren.

7.       Permission Structure

Folk kvier seg for å forandre mening, av frykt for å framstå som dumme. I stedet for å påpeke at noen tar feil, fortell heller at du brukte å ha sammen mening, men forandret den da du fikk mer informasjon.

8.      Howard Hughs syndrome

Alle juger til de mektige, enten av frykt eller for å smiske. Folk som aldri hører annet en smiger, utvikler de mest forvrengte virkelighetsoppfatningene og deres store  innflytelse betyr at vanlige folk må betale prisen. Kunne også kalles Putin-effekten.

9.      Babble-hypotesen

Den beste indikatoren på om noen vil bli en leder, er hvor mye de snakker. Neil G. MacLaren la i oktober 2020 fram en studie som viste at grupper lettere greide å velge en leder dersom en begynte å snakke mye.

10.    Granfalloon

Vi kategoriserer folk i meningsløse grupper: «de svarte», «fysikk-miljøene». Mange ganger kan de ha lite til felles, men vi behandler dem som om de tenkte med en hjerne, og noen påstår til og med at de snakker på vegne av dem.

11.    Psychogenetic Fallacy (bulverisme)

Vi har lett for å tenke at hvis vår motstander motiveres av visse fordommer, så er alle ideene deres også feil. I stedet burde vi vurdere påstandene deres isolert. Det vi sjelden tenker over, er at de kan ha informasjon som vi ikke har. Fremmedfrykt kan faktisk skyldes noen konkrete, dårlige erfaringer.

12. Nominal Fallacy

Vi setter merkelapp på ting for å unngå å tenke på dem. Å forklare en morders handlinger med at han er «ond», skåner oss for å konfrontere de komplekse årsakene som førte til at han begikk et drap.

13.    Beginners Bubble Effect

De dummeste er ikke de som er helt uvitende, men de som vet litt. Det lille de vet gir dem en illusjon av forståelse, og det fører til en overdreven tro på egen innsikt.

14.    Selektiv latskap

Vi er kritiske til andres argumenter, men ikke våre egne. Troche & co (2016) fant at når folk ble vist sine egne påstander forkledd som andres påstander, valgte de å avvise dem.

For å kontrollere hva du faktisk mener om dine overbevisninger, forestill deg at de er noen andres.

15.    Ad Hoc Rescue

Vi blir så sterkt knyttet til våre standpunkter at vi begynner å forsvare dem som en advokat forsvarer sin klient. Vi leter etter et hvert smutthull som tillater oss å fortsette å tro på dem. Men standpunkter burde være hypoteser som testes, ikke skatter som skal voktes, ifølge Philip Tetlock.

16.    Maslows hammer

Folk baserer seg i for stor grad på ting de kan, for å forklare ting de ikke kan. Vokt deg for intellektuelle som nettopp har utgitt en ny bok. De vil forsøke å bruke bokens hovedteser på stort sett alt.

17.    Gurwinder’s Theory of Bespoke Bullshit

Mange har ingen klar oppfatning om et emne før de blir spurt om det. Da kan de snekre sammen et standpunkt basert på innfall og halvglemt løsprat, og deretter bestemme seg for at denne to minutter gamle, hjemmelagde teorien vil være deres «new hill to die on».

18.    True-Believer Syndrome

Ofte fortsetter vi å tro selv etter at noe er motbevist, fordi troen ikke bare er skapt av det vi tror er sant, men også av det vi foretrekker var sant. For å motvirke dette, trekk alltid ditt ønske om å tro fra de bevisene som foreligger.

19.    Munger’s Iron Prescription

Hvis du ikke kan forsvare motpartens standpunkt minst like godt som de selv kan, har du ikke rett til å ha en egen mening. Denne regelen kunne forhindret mye dumhet..

20.    Talebs kirurg

Du skal gjennomføre en større operasjon og kan velge mellom to kirurger som har samme merittliste, men den ene er pen og den andre er ikke det. Hvem velger du?

Selvsagt den styggeste, som har greid det samme som kollegaen, men uten å ha drahjelp av utseendet sitt. Husk alltid å ta hensyn til andres fordommer.

21.    Alder’s Razor

Hvis noe ikke kan avgjøres gjennom eksperiment eller observasjon, er det trolig ikke verdt debatt. Uten empiriske bevis kan det aldri bli annet enn ord mot ord, og alle vil ha det siste.

22.    Poppers Falsifiability Principle

For å kunne kalle en teori vitenskapelig, må det være teoretisk mulig å motbevise den. En teori eller hypotese er bare god om den kan motstå aktive forsøk på å motbevise den. Du bør ha en klar oppfatning av hva som kunne fått deg til å skifte mening. Hvis ikke, er ideene dine immune mot sunn fornuft.

23.    Gruen effekten

Butikker bygges som labyrinter for at du skal bli forvirret og begynne å impulshandle.

24.    Social Influence Bias

Du kan ikke stole på kundevurderinger, for hver vurdering er påvirket av de foregående. Folk vil vurdere noe høyere hvis det har svært lav eller svært høy vurdering allerede. Mange vurderinger er altså bedre enn fortjent.

25.    Inattentional Blindness

Det er interessant å konstatere at hjernen overser slike ting som en en ekstra «en» i denne setningen. Din oppmerksomhet, og dine forventninger, definerer virkeligheten din i like stor grad som synsinntrykkene.

26.    Apatheia (å la følelsene råde).

Frykt kan være mer lammende enn det du frykter. Opphisselse kan gjøre deg mer sprø enn det som hisser deg opp. Hat er mer skadelig enn det du hater. Seier over våre fiender krever derfor at vi kan beseire våre følelser for dem. Stay stoic!

27.    Anattã

Ingenting ved en person er konstant. Vaner plukkes opp og droppes. Oppfatninger dannes og forkastes. Drømmer smis og knuses. Begjær tennes og slukner. Selvet er et pågående arbeid som kontinuerlig omarbeides. Og likevel vurderes vi alle som om vi var endelige.

28.    Oppmerksomhetsøkonomi

Verden konkurrerer om din oppmerksomhet. Verdsett den derfor minst like høyt som pengene dine. Tenk over hva du sløser oppmerksomhet på, og hvor du vil investere den for å få mest igjen.

29.    Digital Detox

Du kan ikke utvikle perspektiv samtidig som du forbruker uendelige informasjonsmengder, så skru av de lysende skjermene en gang iblant, bli sittende i mørket og oppdag det du ellers ville vært blind for. Bare når natten skjuler verden rundt oss, ser vi galaksen over oss.

30.    Nova effekten

Du kan tenke at det var fælt å miste jobben, men hva om å beholde den ville ført til at du kort tid senere hadde omkommet i en arbeidsulykke? Du kan aldri vite sikkert om en hendelse er god eller dårlig, for hell kan lede til uhell og omvendt. Ikke vær for rask til å vurdere kortene du har fått utdelt. «Maybe so, Maybe not. We’ll see,» sier amerikanerne, når de gjenforteller den kinesiske fabelen om bonden, sønnen hans og hingsten deres.

31.    Deferred Happiness Syndrome

Den utbredte følelsen av at livet ditt ikke har begynt enda, at virkeligheten du lever i bare er forspillet til en idyllisk framtid. Idyllen er en hildring som vil falme når du nærmer deg, og avsløre at forspillet du hastet igjennom egentlig var forspillet til døden.

32.    Anger-minimalisering

Et sted i framtida vil ditt eldre jeg observere deg gjennom minnene. Om det vil føle anger eller nostalgi kommer an på hva du gjør i dag. Gjør noe du sannsynligvis ikke vil angre på i framtida.

33.    Kurtose-risikoen

Vi bruker mer penger på å bekjempe terrorisme enn bistikk, selv om flere dør av bistikk, En bie kan bare drepe en og en terrorist kan detonere en kjernefysisk sprengladning. Historiske gjennomsnitt sier ikke noe om framtidig potensiale.

34.    Poes lov

Det er nå umulig å skille trolling fra oppriktighet online, delvis fordi shitposts har blitt så troverdige og delvis fordi livet har blitt så likt shitposts.

35.    Semantic Apocalypse

I den digitale tidsalder lever vi alle i subkulturer. Samfunnet holdes ikke lenger sammen av et felles sett av tro og oppfatninger. Det eneste som forener oss er felles biologi: Vår frykt og vår sult. Vi har skapt en sivilisasjon organisert rundt vår dyriskhet.

36.    Okrents lov

Alle vet at journalister kan ha fordommer, men selv de som streber etter objektivitet kan spre desinformasjon. Forsøket på å skape balanserte framstillinger kan gjøre at feiloppfatninger får mer plass enn de fortjener. Det er ingen grunn til å gi vaksinemotstandere like mye taletid som virologer midt i en pandemi.

37.    Men Make a Tiger

Folk tror lettere, jo flere andre som påstår noe. Derfor skriver journalister «folk fordømmer Elons frisyre» framfor «Jeg hater Elons frisyre».

38.    Grey Rock metoden

Å ta igjen med troll gir dem bare det de er ute etter, din oppmerksomhet. Overse dem om du kan.

39.    Det evige nuet

Vi jakter alltid på det nye og ignorerer alt som er eldre enn 24 timer, f.eks. menneskehetens akkumulerte visdom. Den eldste visdommen, som har tålt tidens tann, er likevel som oftest mer riktig enn den ferskeste informasjonen. (PS. Deler ikke helt dette synet).

40. Escher setninger (Kamala-talk)

Lingvistiske konstruksjoner som tilsynelatende gir mening, men som er bare bullshit når du ser nærmere etter. «Det er varmere på sommeren enn på landet».

41. Strutseeffekten

Å stikke hodet i sanden. Prøve å fortrenge et problem framfor å løse det. Det er grunnen til at noen kan la postkassa fylles opp av uåpnede inkassovarsler.

42. Baader-Meinhof fenomenet

Når vi legger merke til noe nytt og uvanlig, klistrer det seg fast og vi føler at vi ser det stadig oftere og på flere steder. Vår oppmerksomhet forleder oss til å tro at det har blitt mer utbredt, selv om det bare er vi som legger mer merke til det.

43. Noble disease

Vi dyrker dem som briljerer innenfor et område, blåser opp deres ego og får dem til å tro at de også vet mye om ting de ikke har noe greie på. Ved å feire deres intelligens, gjør vi dem dumme.

44. Warnock’s dilemma

Innhold på nett som provoserer folk skaper mer engasjement enn det vi er enige i, og det gir innholdsleverandører en grunn til å lage provoserende innhold. Det finnes så mye provoserende på nett fordi det er det du legger merke til.

45. Google Scholar effect

Alle henter sin kunnskap og inspirasjon fra de samme ti øverste treffene i Google-søket. Det fører til en intellektuell incest der alt har sitt opphav i den samme begrensede mengden av inspirasjon.

46. Enstemmighetens paradoks

Forskerne Gunn et al. (2016) fant at øyenvitner som enstemmige er enige om identiteten til en mistenkt, har størst sannsynlighet for å ta feil. Jo flere som er enige, jo mindre sannsynlig at de tenker selvstendig. Vokt deg for konsensus.

47. Epistemisk ydmykhet

Framfor å prøve å være genial, konsentrer deg om å være mindre idiotisk. Gå ut fra at du vet for lite enda til å ha en klar oppfatning og jobb deg videre derfra.

48. Mimetisk begjær

Begjær er smittsomt. Å se andre mennesker ønske seg noe, kan også få oss til å ønske oss det samme. Det er dette som får reklame til å virke. Men det skaper en kunstig konkurranse om begrensede ressurser.

49. Overblown Implications effect

Vi tror folk bedømmer oss ut fra en enkel fiasko. Men en mislykket middagsrett, eller en flau kommentar er neppe noe som andre vil huske, selv om vi selv aldri glemmer det.

50. Ellsberg Paradox

Folk er mer villig til å vedde om oddsen er kjent, enn om den ikke er det. Dersom de skal gjette sannsynligheten for å trekke rød ball i et gjennomsiktig glass med røde og svarte baller, så er folk mer villig til å ta veddemålet når de eksakte oddsene er kjent. Er dette egentlig et paradoks?

51. Veblen goods

Luksusvarer der etterspørselen øker fordi prisen øker. Rikfolk er ikke interessert i kjøpe ting for dets bruksverdi men for signaleffekten og når prisen øker, øker også statusen ved å eie gjenstanden.

52. Peter prinsippet

Folk har en tendens til å bli forfremmet til sitt inkompetansenivå. God folk forfremmes helt til de når et nivå der de ikke greier å gjøre en god jobb. Dermed forfremmes de ikke lenger, men sjelden blir de degradert heller, og følgelig er verden full av ledere som suger.

53. Gamblers fallacy

«Nå har jeg hatt uflaks så lenge, at jeg er bare nødt til å ha flaks i neste runde». Men lykken skylder ingen noe, og statistisk er sannsynligheten 50/50 for kron i neste kast, selv om du allerede har kastet kron ti ganger på rad.

54. «Gjør noe»-prinsippet

Ofte sliter vi med prokrastinering overfor store å vanskelige oppgaver. Forsøk å dele dem opp i mindre biter og fokuser på å gjøre en bit. Greier du det, kan du eventuelt ta en bit til neste gang, og til slutt er kanskje hele jobben gjort. Spis elefanten en bit av gangen.

55. Meme teori

En god ideologi er som en parasitt. Det tar bolig i vertens hjerne og får verten til å spre seg videre. De ideologiene vi oftest utsettes for, er derfor ikke de sanneste, men de som det er lettest å tro på og som lettest kan videreføres.

56. Lindy effekten

Jo lenger et ikke-biologisk fenomen har eksistert (kanskje et biologisk også), jo større er sjansen for at de vil overleve i lang tid. Alderen er rett og slett et bevist for fenomenets evne til å motstå tidens tann.

57. Liars dividend

Hvis du lærer folk om deepfaks og annen desinformasjon, blir de ikke mer kritiske til suspekt informasjon, men til all informasjon og tvilen gjør at de velger å tro på det de vil tro og behandler alt annet som desinformasjon.

58. Shibboleth

En absurd ideologisk oppfatning er en form for signal om stammetilhørighet. Det signaliserer at man setter ideologien høyere enn sannheten, sannsynligheten eller fornuft, og fungerer som en troskapsed. «The stolen election» og «Qanon» er gode eksempler.

59. Potetparadokset

100 kg poteter som inneholder 99% vann tørkes til fuktprosenten er 98%. Hva veier de nå? Jo, 50kg. Tørrstoffet er fortsatt den samme kiloen, og med 98% vann betyr 49 kg vann på 1 kg potet. Verden er ikke alltid slik den kan se ut ved første øyekast.

60. Throat-clearing

Folks behov for å bekrefte lojaliteten til egen «stamme» før de framsetter kritikk av den. «Jeg er selvfølgelig for vår politikk, men spørsmålet om kjernekraft må vi revurdere.»

61. Trivialitetsloven

Kommunen skal etablere et interkommunalt avløpsselskap og finne gatenavn til en ny vei. Det første er utenfor de flestes komfortsone og debatten uteblir. Veinavnet  fører til en så lang debatt at kommunestyretmøtet går på overtid. De prosjektene som krever mest oppmerksomhet får minst, mens de trivielle tingene stjeler fokus.

62. Chilling effect

Når folk forstår at deres uttalelser kan straffe seg, slutter de å uttale seg ærlig, og sier i stedet det som er nødvendig for å kunne fungere sosialt. Begrenset talefrihet er begrenset oppriktighet.

63. Reiteration effect

Joseph Goebbels said* «Repeat a lie often enough and it becomes the truth,» and he was right; repetition can make people believe things they otherwise wouldn’t.
*Goebbels didn’t really say this, but everyone thinks he did because of the Reiteration Effect.

64. Naïve Realism

We know others are biased, but think we see the world as it is. Thus, teaching people about biases & fallacies doesn’t make them doubt their own beliefs, it only makes them even more doubtful of their opponents’.

65. Purity Spiral:

Members of political tribes inevitably begin competing with their fellows to be the most ideologically pure. The constant one-upmanship toward moral superiority causes the whole group to gradually become more extreme. E.g. Maoist China, Twitter echo-chambers.

66. Kayfabrication:

Politics is pro-wrestling in suits. Opposing parties are collaborators in a greater system, whose choreographed conflict entertains and distracts us from what is really going on.

67. Postjournalism:

The press lost its monopoly on news when the internet democratized info. To save its business model, it pivoted from journalism into tribalism. The new role of the press is not to inform its readers but to confirm what they already believe.

70: Brandolini’s Law:

Aka the Bullshit Asymmetry Principle. It takes a lot more energy to refute bullshit than to produce it. Hence, the world is full of unrefuted bullshit.

79. Principle Of Humanity:

Every single person is exactly what you would be if you were them. This includes your political opponents. So instead of dismissing them as evil or stupid, maybe seek to understand the circumstances that led them to their conclusions.

80. Empty Name:

We can be convinced that a concept is real by the mere fact that it has a name, but the world is full of names for things that aren’t real (e.g. Batman). As such, assume nothing is true just because it has a name (including every concept in this megathread!)

81. Astroturfing

Skape inntrykk av at en planlagt markedsføringskampanje egentlig er et grasrot-initiativ.

82. Dorbusch’s law

En finansiell krise inntreffer mye senere enn du tror enn du tror og utvikler seg mye raskere, så du har sjansen til å feile to ganger. Investorer vet at noe er på gang, når de ser alle svakhetene, så de oppfører seg deretter, men forsiktigheten forsinker utviklingen. Etter hvert blir de skjødesløse, de mest forsiktige mister jobben og de som bryr seg minst får kontroll over størstedelen av kapitalen. De har vendt seg til å overse de antatt «falske» faressignalene, og så inntreffer krisen og etterpå spør alle seg, «Men var ikke dette helt selvinnlysende?»