Livets lønn

…tanker i tida

Skytevåpen og drap i USA

Filed under: Oles unyttige innfall,Politikk — oktober 3, 2017 @ 9:35 pm

Antall drap i året med skytevåpen, per million innbyggere: 0,76 i Norge, 41 i USA (faktor 1 til 53,9).

Antall drap i året totalt, per million innbyggere: 5,7 i Norge, 68 i USA (faktor 1 til 11,9).

Antall våpen per million innbyggere: 254 000 i Norge, 960 000 i USA (faktor 1 til 3,8).

Kilder: Kripos, BBC News, Gun Violence Archive.

 

Campbells lov

Filed under: Politikk — september 30, 2017 @ 8:13 pm

Når en indikator brukes som grunnlag for beslutninger, vil den korrumpere og forvrenge det den var ment å måle.

In a paper entitled “Assessing the Impact of Planned Social Change,” American social scientist Donald T. Campbell described the effect of quantitative measurements on decision-making processes this way:

«The more any quantitative social indicator is used for social decision-making, the more subject it will be to corruption pressures and the more apt it will be to distort and corrupt the social processes it is intended to monitor.»

Campbell used crime rate as an example in his paper.  He pointed out that a decrease in a city’s crime rate may not demonstrate a true reduction in the number of crimes that have been committed, but may simply reflect how the police force has changed procedures to lower the number. They may have decided, for example, to change which police encounters need to be formally recorded. They may also have downgraded some crimes to less serious classifications.

Fritt sykehusvalg

Filed under: Politikk — september 26, 2017 @ 10:43 pm

Senterpartiet er FOR «Fritt sykehusvalg» som kom med Pasientrettighetsloven 01.01.2001 (under Stoltenberg).

Senterpartiet er imidlertid MOT «Fritt behandlingsvalg», som er noe Bent Høie fikk i stand, og som Ap mener vil føre til «et nytt, stort stykkprisbyråkrati, mer usikkerhet for sykehusene og et mindre effektivt helsevesen».

Regelen om rett til «fritt behandlingsvalg» ble vedtatt 1. november 2015. Regelen presenteres som en viktig ny pasientrettighetsregel, men hovedformålet med bestemmelsen ser ut til å være en økt privatisering av norsk helsevesen ved at flere private behandlingssteder kan behandle pasienter. Selve betegnelsen «fritt behandlingsvalg» er misvisende og uheldig, som det meste av Høyres reformer.

Pasienten kan selvsagt ikke fritt velge sin behandling, verken behandlingstype eller behandlingsomfang. Pasienten kan komme med sine behandlingsønsker. Men den behandling som velges, må som normalt være resultat av en grundig faglig/medisinsk vurdering. Retten til «fritt behandlingsvalg» er en videreføring av pasientens rett til fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven. Regelen om retten til «fritt behandlingsvalg» er på en del punkter uklar i sine konsekvenser. Det er ikke lett å forstå hva som er den store forskjellen på fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg.

Problemet ble påpekt av en rekke instanser under høringsrunden: «Høringen viste at høringsinstansene fant det vanskelig å forstå forskjellen mellom fritt behandlingsvalg og fritt sykehusvalg».6 Lovforarbeidene er uklare på disse punktene. Dette henger sammen med at det mer er snakk om nyanseforskjeller enn vesentlige endringer når det gjelder pasientens rettigheter. Og det henger sammen med at regelen om «fritt behandlingsvalg» som nevnt også er en helsepolitisk regel som har som ambisjon å styrke det private innslag i norsk helsevesen, men som presenteres som en vesentlig pasientrettslig nyvinning.

Senterpartiets image-problem

Filed under: Politikk — september 25, 2017 @ 11:38 am

Mange gir de politiske partiene karakterer før et Stortingsvalg. Der er det sjelden at Sp scorer høyt. Det er da helt unødvendig å komme dårlig ut i slike sammenhenger. Eksempel:

Opplysningsrådet for Veitrafikken (Trafikksikkerhetsorganisasjoner, bilistorganisasjoner, Kollektivtransport, Transportorganisasjoner,
Bilbransjen, Oljeselskaper, Bank, finans- og forsikringsselskaper, Veibyggere og entreprenører)
Her får vi faktisk 4, men AP, H og Krf får 5. Særlig på trafikksikkerhet bør vi ha den sammen 6’eren so Krf.

Framtiden i Våre Hender

5 til MDG, SV…og V!, 4 til Krf, 3 til H, AP og Sp. Og de tar oss dessverre ganske godt på kornet: Programmet inneholder mye fagert om forvalteransvaret, men på konkrete områder som olje, vei og landbruk sier vi lite om tiltak for å redusere miljøbelastningen. Vi er vel ikke mot el-biler, bare lading også blir tilgjengelig i utkantstrøk? Hva med lettere, robotiserte løsninger i landbruket – soldrevne «gressklippere» som harver og sår. Det koster ikke noe å ha visjoner.

Dyrevern-alliansen

Kjent sak at de har lagt oss for hat, men la oss i hvert fall løfte fram det som er bra i Senterpartiets program.
Forskning på dyr har vi ikke nevnt – det kan vi vel være i mot, like mye som Venstre?
Pelsdyr skal vi sikkert fortsatt ha, men vi kan jo bruke Frps «strengere krav og økt kontroll».
Vegetar har vi ikke nevnt, men hva med «økt produksjon og forbruk av vegetabilske produkter». Norske epler er verdens beste og det trenger ikke gå på bekostning av kylling eller sau.
Vi burde også greie å adoptere MDGs «Kortere dyretransporter», vi som er for kortreist mat, arbeidsplasser i distriktene og desentralisering.
Venstres «premiering av god dyrevelferd i landbruksstøtten» og «utredning av forbrukerrettet dyrevelferdsmerking» kan vel heller ikke skade norske matprodusenter?

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Har testet på ulike områder

Inkluderende arbeidsliv: 6: Krf, 5: Sv, 4: Ap, 3: V, MDG, 2: H, Frp, Sp.
Karakteristikken er: «Lite konkret. Positivt med varige lønnstilskudd og tiltak for unge med psykiske lidelser».
Krf derimot får: «Mye utfyllende om å få funksjonshemmede i arbeid. Aktiv offentlig rekruttering av funksjonshemmede, varige lønnstilskudd, flere VTA-plasser, utvide ordning med funksjonsassistent i arbeidslivet.»
Levekår: Sp får en firer og de beste (Ap, Krf, SV) får fem.
Inkluderende skole: Sp får en firer og de beste (Krf, SV, Ap) får seks. «Spesialundervisning nevnes ikke».
Brukerstyrt personlig assistent: Sp får 2, Frp 5 hovedsakelig fordi de vil forskriftsfeste retningslinjene.
Universell utforming: Sp får 2, Krf 5 hovedsakelig fordi de fokuserer på UU i all samferdsel, mens vi bare har snakket om ferger, som tydeligvis er bra allerede (mens kaianleggene er dårlig).

 

 

 

 

 

Omorganisering

Filed under: Politikk,Sitater — august 14, 2017 @ 9:32 am

Journalist og forfatter Charlton Ogburn Jr. (15.03.11 – 19.10.98) er opphavsmann til dette sitatet, som ofte har blitt tilskrevet en gammel romer, Petronius:

«We trained hard, but it seemed that every time we were beginning to form up into teams we would be reorganized. Presumably the plans for our employment were being changed. I was to learn later in life that, perhaps because we are so good at organizing, we tend as a nation to meet any new situation by reorganizing; and a wonderful method it can be for creating the illusion of progress while producing confusion, inefficiency and demoralization.»

Det sto på trykk i Harper’s Magazine i 1957.

Clerkenwell og Islington

Filed under: Oles unyttige innfall — februar 19, 2017 @ 5:15 pm

Spise

Fredricks i Camden Passage

The Duke of Cambridge i 30 St Peter’s Street. Øko-pub med stor plass, rause porsjoner og varmt, nybakt brød dyppet i olivenolje.

Narrow boat 119 St Peter’s Street. Pub for en solskinnsdag ved kanalen.

The Eagle 159 Farringdon Road. Gastro-pub med middelhavsmeny.

Ottotlenghi 287 Upper Street v/Angel. Delikatessebutikk og spisested.

The Elk in the Woods 39 Camden Passage. Populær lunchpub.

Quality ChopHouse 92-94 Farringdon Road. Klassisk engelsk gourmetmat.

Jerusalem Tavern, 55 Britton Street. Populær pub med et imponerende utvalg øl.

St. Johns Gate St. John’s Lane. Lite museum i johanitternes gamle hovedkvarter. Åpent 10-17 (16).

 

An apple a day keeps the doctor away

Filed under: Oles unyttige innfall,Vomfyll — november 29, 2015 @ 7:10 pm

Allerede vikingene åt epler og på det meste kan vi ha hatt rundt 400 eplesorter i Norge.  Universitetet på Ås har rundt 50 sorter i sin frukthage.

Gravenstein, Åkerø og Torstein har du kanskje hørt om? Sammen Astrakan, Transparante Blanche og Filippa er de utbredt over hele landet. Rosenstrips, Fuhr, James Grieve og Prins derimot er typiske vestlandsspesialiteter.

I innlandsfylkene der klimaet er hardere, har sorter som Haugmann, Alexander og Charlamovsky vært vanlig, mens Signe Tillisch, Sävstaholm og Flaskeeple er vanligere i kystnære strøk. I lavlandet østafjells kan du finne sorter som Ribston, Leinestrand og Gul Richard. Langballe og Virginsk roseneple er klassiske sorter som har vært svært utbredt, men som ikke lenger blir plantet.

Gamer-LAN

Filed under: Oles unyttige innfall — september 4, 2015 @ 12:22 pm

Om organisasjonen

  • Org nr:913 552 806
  • Selskapsform:Forening/Lag/Innretning
  • Kontaktperson:Jonas Sørnes
  • Styrets leder: Tom Ivar Svendsen (f 1981)
  • NACE-bransje:94.991 Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted
  • Adresse:Homstvedtveien 18, 1850 Mysen
  • Registrert i MVA:Nei
  • Registrert i NAV aa-registeret:Nei
  • Registrert i frivillighetsreg.:Ja
  • Stiftelsesdato:23.03.2014
  • Registreringsdato:29.04.2014

http://gamer-lan.no/

3904369887_5691127a

Lasse Dreierstad: Premier, kontakt med IØ Data, strømskap
Thomas Alexander Myhre: Mat
Adrian: Mat
Jonas Sørnes: Dirigent
Leo Winnem:
Tom Ivar «Snurre» Svendsen:
Eivind Johannessen:
Cato Myhre: Compo’er
Kai Arne Hausager: Sekretær
Remi Jakobsen: Compo’er, plakat
Chanine Aaland: Økonomi, kontakt med skolen og kommunen
Thorbjørn Lindberg: Webside, strømfordeling, MC-server?

Ole-Harald Gislingrud Wold: Switcher (tidligere i samarbeid med Thomas (2) og Preben?)

Hot, hot, hot

Filed under: Vomfyll — august 9, 2015 @ 9:41 am

Fra den søteste paprika til den slemmeste habanero – slik finner du rett chili:

Piri-piri

Piri-piri er kjent som en av de sterkeste chiliene. Det kommer delvis av at den er så liten. Capsaicinet spres fort gjennom frukten og det er vanskelig å skille den sterke innmaten fra skallet. Liten, tynn og gjerne grønn.

Mulato

En veldig mild chilifrukt, nesten som paprika. Brukes i mexikanske gryter og enchiladas. Som fersk frukt kalles den poblanos og spises ofte fylt. Mørk.

Spansk pepper

Den vanligste «Rema-chilien». Som med paprika er de røde fruktene de fyldigste i smaken, mens den grønne er litt råere. Middels sterk og brukes ofte i thaimat og indiske retter.

Guajillo

Middels sterk chili som ofte anvendes i salsaer. Smak med urtepreg og setter en fin farge på gryter, supper og salsa.

Pascilla Negro

Inngår ofte i gryter, spesielt med skalldyr. En av de mest komplekse chiliene smaksmessig, med innslag av rosin, bær, lakris og kakao.

Habanero

Den sterkeste chilien kommer fra Mellom-Amerika. De som kjenner noe som helst bortsett fra en brennende svie, hevder at den er tropisk fruktig. Liten og rund i fargene rødt, grønt eller gult.

Chipotle

Chipotle er en tørket og røkt chili, ofte en jalapeno. Røkingen gir den en meget spesiell karakter – fyldig og søt med innslag av tobakk og kakao. Passer perfekt til vilt, svin og fisk. Brukes ofte i barbecuesauser og marinader.

Pequin

En veldig sterk liten sak, som brukes for å spisse smaken på blant annet edikk. De små, tørkede fruktene ligger ofte i bunnen av flaskene og kan i tillegg til «chilieffekten» tilføre en smak av rosin.

Jalapeno

Den vanligste chilien. Brukes mye i salsa og andre sauser. Smaken er fyldig og med en viss sødme. Populær i det mexikanske kjøkken.

 

 

Kjøtthue

Filed under: Vomfyll — august 9, 2015 @ 9:21 am

Litt om ulike storfe-raser:

Limousin

I utgangspunktet en fransk rase som har hengt med lenge. Den skal være gjengitt på 20.000 år gamle hulemalerier. Veier opp mot 1200 kg. En av de vanligste tyngre biffrasene og svært populær. Visse franske restauranter serverer utelukkende Limousin. Gir finfint kjøtt som har en tydelig storfekarakter.

Charlois

Også dette er en fransk høykvalitetsrase som hører til de vanligste. Charlois har hvit fargetegning, er kraftigere enn Limousin og kan nå en vekt på 1600 kg. Charlois er den vanligste biffrasen hos svenske oppdrettere, framfor alt i Småland, Sørmland og på Gotland.

Blonde d’Aquitaine

En krysning som trolig oppsto på naturlig måte da kveg av rasene Garonnais, Blonde des Pyrenees og Quercy møttes. Nå den tredje største rasen i Frankrike. Blant de største rasene i verden, med vekter på oppmot 1600 kg.

Aberdeen Angus

Denne Vill Vest-kua har ikke horn, er helt svart og tilhører de lette biffrasene, med vekt opp mot 1000 kg. De store rancheierne i Texas hadde store bestander med Angus, som ble et slags symbol på den makeløse amerikanske biffen. Nå er Angus verdens vanligste biffrase, spredd til hele verden.

Hereford

Stammer fra det britiske grevskapet Herefordshire. Var, i likhet med Angus, veldig vanlig i Nord-Amerika under industrialiseringen. Bare i Texas fantes det 5 millioner Hereford-dyr i 1890.

Simmental

Kuenes svar på motorseileren. Simmental er en kombinasjon av melke- og kjøttrase. Det er ganske store dyr, men vekter opp mot 1400 kg.

Highland Cattle

Den stolte, gamle trotjeneren er formodentlig den eldste storferasen og genetisk svært lik den utdødde urkua. Highland Cattle kommer opprinnelig fra Skottland og Hebridene, og er den siste helt viltgående storferasen. De vandrer rundt og tygger i seg allslags buskvegitasjon og slik for det eksklusive kjøttet en viss viltsmak, samtidig som det blir magrere enn andre rasers kjøtt. Kolesterolinnholdet er til og med lavere enn hos fisk. Det engelske kongehuset har sin egen besetning på 400 dyr.

Waygu

Verdens beste kjøtt kommer fra den japanske svarte storferasen Waygu, som har blitt avlet fram for å få en nesten ekstrem marmorering. Et mer kjent navn er Kobe-biff., men bare kjøtt fra Waygu-dyr fra provinsen Tajima (nå Hyogo prefekturet) får bære denne tittelen. De virkelige nerdene kaller det Tajima-biff. Om Waygu-kjøtt er musserende vin, så er Kobe-biffen champagne. Om dyr fra Kobe-området smaker bedre enn andre Waygu-dyr er omstridt, men i følge tradisjonen får Kobe-dyrene daglig massasje, og store mengder øl inngår i kosten. Kjøttet er dyrt og vanskelig å få tak i.

Belgian Blue

En stakkars beryktet rase som har måttet tåle mye spott og spe fra opprørte miljøaktivister. Den beskrives i bland som genmanipulert, men Belgian Blue har, i likhet med andre biffraser, blitt avlet fram på tradisjonelt vis. Det har imidlertid gått veldig langt. Man har med hensikt avlet fram anlegg for så kalt dobbeltlår, og disse beistene må oftest forløses med keisersnitt.

 
Show Buttons
Share On Facebook
Share On Twitter
Share On Google Plus
Share On Pinterest
Hide Buttons