Senterpartiet er FOR «Fritt sykehusvalg» som kom med Pasientrettighetsloven 01.01.2001 (under Stoltenberg).
Senterpartiet er imidlertid MOT «Fritt behandlingsvalg», som er noe Bent Høie fikk i stand, og som Ap mener vil føre til «et nytt, stort stykkprisbyråkrati, mer usikkerhet for sykehusene og et mindre effektivt helsevesen».
Regelen om rett til «fritt behandlingsvalg» ble vedtatt 1. november 2015. Regelen presenteres som en viktig ny pasientrettighetsregel, men hovedformålet med bestemmelsen ser ut til å være en økt privatisering av norsk helsevesen ved at flere private behandlingssteder kan behandle pasienter. Selve betegnelsen «fritt behandlingsvalg» er misvisende og uheldig, som det meste av Høyres reformer.
Pasienten kan selvsagt ikke fritt velge sin behandling, verken behandlingstype eller behandlingsomfang. Pasienten kan komme med sine behandlingsønsker. Men den behandling som velges, må som normalt være resultat av en grundig faglig/medisinsk vurdering. Retten til «fritt behandlingsvalg» er en videreføring av pasientens rett til fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven. Regelen om retten til «fritt behandlingsvalg» er på en del punkter uklar i sine konsekvenser. Det er ikke lett å forstå hva som er den store forskjellen på fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg.
Problemet ble påpekt av en rekke instanser under høringsrunden: «Høringen viste at høringsinstansene fant det vanskelig å forstå forskjellen mellom fritt behandlingsvalg og fritt sykehusvalg».6 Lovforarbeidene er uklare på disse punktene. Dette henger sammen med at det mer er snakk om nyanseforskjeller enn vesentlige endringer når det gjelder pasientens rettigheter. Og det henger sammen med at regelen om «fritt behandlingsvalg» som nevnt også er en helsepolitisk regel som har som ambisjon å styrke det private innslag i norsk helsevesen, men som presenteres som en vesentlig pasientrettslig nyvinning.