Grønne møller for et land med lang kyst.

I Wales bygger de en 9,5 km lang molo for å etablere et tidevannsbasseng på 11,5 kvadratkilometer.

Omtrent midt på moloen bygges det en 550 meter lang betongbro med 26 hulrom. Hulrommene skal huse såkalte lavtrykksturbiner, tradisjonelle Kaplan-turbiner, som utnytter tidevannsstrømmen både ved flo og fjære. Andritz Hydro skal levere 16 standard lavtrykks bulb-turbiner med en kapasitet på totalt 320 MW og GE leverer generatorsystemet.

Når tidevannet stiger, senkes stengsler i turbinhusene for å holde sjøvannet ute fra lagunen. Når tidevannet er på sitt høyeste åpnes slusene og vannet fosser inn i lagunen og gjennom turbinene som genererer elektrisitet.

Deretter stenges slusene igjen i påvente av at tidevannet trekker seg tilbake i sjøen. Så åpnes stengslene igjen og turbinene produserer nok en gang elektrisitet, etterhvert som vannet renner tilbake ut i sjøen. På det meste vil forskjellen i vannstanden i og utenfor lagunen være på åtte til ti meter.

Utenfor utenfor Ness of Quoys prøves et annet konsept. Fire 1,5 MW undervannsmøller monteres på havbunnen. Systemet er utviklet i Hammerfest, men grønne subsidier i Storbritannia gjør at det er her anlegget blir bygget. Foreløpig er det testet 1 MW turbiner på 50 meter dyb. Fullt utbygd vil anllegget omfatte 269 tidevannsturbiner med en totaleffekt på 398 MW.

Tidevann er en mer stabil og pålitelig energileverandør enn vind.

Vannmølle