I 2007 gikk Danmark fra 271 til 98 kommuner. I september 2008 laget revisjons- og rådgivingsbyrået Deloitte rapporten «Kommunalreformens effekter», der de gjennomgikk virkningene av den omfattende kommunereformen.
Rapporten er knusende for den borgerlige regjeringen, som la mye prestisje ned i reformen. I stedet for en reduksjon i antall administrative årsverk i kommunene, har danske kommuner etter kommunereform fått 1650 flere administrativt ansatte.
Totalt økte de danske kommunene sine utgifter til administrasjon med 920 millioner kroner fra reformen trådde i kraft i 2006.
I følge Cevea, en sentrum-venstre tenketank, mente 66% av danskene at de politiske beslutningene ble flyttet lenger vekk fra deres hverdag som følge av reformen, da de ble spurt i desember 2011.
Blant de viktigste målene for den danske kommunalreformen var å gjøre de politiske vedtakene og kommunale tjenestene mer borgernære og tilgjengelige. Men en meningsmåling fra danske Gallup, på oppdrag av blant annet fagbevegelsen, viser at disse målene på ingen måte er nådd. Kun 8 prosent av danskene mener det er blitt lettere å komme i kontakt med kommunen etter kommunalreformen. (kilde: kureren.no)
Også i forhold til større borgerinnflytelse og bedre borgerbetjening er danskene svært misfornøyd med kommunesammenslåingene. Det er kun 5 prosent som mener at de har fått større innflytelse over politikken som føres. 46 prosent av danskene mener at reformen heller har gitt mer byråkrati og hindringer for borgerinnflytelse enn mindre.
Det andre viktige målet, å redusere gråsoner i ansvarsforholdene mellom stat og kommune, har heller ikke blitt nådd. Kun 12 prosent er enige i at ansvarsfordelingen er blitt klarere etter den omfattende reformen.
Det er særlig grupper som er jevne brukere av kommunale tjenester som er skeptiske til resultatet av kommunereformen, opplyser danske organisasjoner for funksjonshemmede. Blant de intervjuede som selv er funksjonshemmede eller har brukere i nær familie eller vennekrets, er det hele 63 prosent som svarer at situasjonen enten er lik eller har blitt verre etter reformen. De samme gruppene klager også høyest over at ansvarsfordelingen ikke er blitt klarere.
Reformen har riktignok lyktes i å minske utgiftene for lokaldemokratiet i Danmark. Antall kommunalpolitikere er nesten halvert, og gikk ned fra 4.600 til 2.500. Men analytikere påpeker at dette heller fører til mindre lokalpolitisk engasjement og en profesjonalisering av lokalpolitikerne, som fjerner de folkevalgte representantene ytterligere fra velgerne.
Både den danske fagbevegelsen og organisasjoner for funksjonshemmede har beklaget at kommunereformen dermed er en fiasko, målt opp mot de opprinnelige målsetningene. Organisasjonene uttrykker sin «ergrelse» over at «adgangen til kommunene ikke er blitt bedre etter kommunereformen, men at borgerne tvert imot opplever at det ikke er en enhetlig inngangsport til kommunene.» Dansk LO krever at de må bli slutt på at brukerne «blir kastet rundt i det kommunale systemet.»