Norges klimapolitikk

Litt historie først:

  • 1988: Den vitenskapelig konferansen i Toronto går inn for å kutt klimagassutslippene fram til med 20% innen 2005.
  • 1992: Rio-erklæringen (Klimakonvensjonen) slår fast at klimanivået må stabiliseres, men setter i utgangspunktet ingen begrensninger for landenes utslipp, og inneholder ingen gjennomføringsmekanismer.
  • 1997: Kyoto-avtalen: Avtalen innebærer at 37 i-lands utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008–2012. Protokollen innebærer blant annet at EU skal senke sine utslipp med 8 %, USA med 7 %, og Japan med 6 %. Klimaforskerne uttaler at reduksjonen på 5,2 prosent som ble vedtatt i Kyoto-avtalen på langt nær er tilstrekkelig til å forhindre farlige menneskeskapte klimaendringer.
  • 2007: Bali-konferansen, der de 190 medlemslandene i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) blir enige om å begynne forhandlinger om en ny avtale for perioden etter at Kyoto-avtalen utløper 2012.
  • 2009: FNs Klimakonferanse i København førte ikke fram til enighet, og forhandlingene ble forlenget med ett år,
  • 2010: Toppppmøtet i Cancún (Mexico) førte heller ikke til enighet om en videreføring av Kyoto-avtalen.
  • 2011: Forhandlingene fortsatte på klimakonferansen i Durban i 2011, men fortsatt uten resultat.
  • 2012: Klimakonferansen i Doha i ender med enighet om å forlenge Kyoto-avtalen til 2020.

Norges utslipp økte med nesten 31 prosent fra 1990 til 2007 men gikk ned i 2008 og 2009. Dette kan sees i sammenheng med finanskrisen. Utslippene gikk så opp igjen i 2010, før de igjen falt både i 2011 og 2012.

I perioden 1990 til 2012 har både, industri, bønder og boligeiere gjort sitt og redusert utslippene med 38%, 10% og 47%. Det betyr henholdsvis 7,2 mill, 0,5 mill. og 1,2 mill tonn CO2.

Olje- og gassutvinning har i samme tidsrom økt sine utslipp med 77% og står nå alene for en fjerdedel av de samlede utslippene våre. Økningen tilsvarer 6 mill. tonn CO2. Luftfart, veitrafikk og motorredskaper har økt utslippene med 30& og legger 4 mill tonn CO2 i potten.

Ifølge framskrivninger for utslipp i nasjonalbudsjettet for 2011 ventes utslippene å øke igjen de nærmeste årene. Økte utslipp fra olje- og gassvirksomheten og en normalisering av veksten i norsk og internasjonal økonomi bidrar til å trekke utslippene opp igjen fram mot 2020.

Så hvorfor ikke drite i flere klimakonferanser – det sparer i hvert fall utslippene fra de flyene som skal kjøre statsledere til og fra. Andre kutt er de jo uansett ikke villige til å ta.